Istapper og snø på tak: rutiner for gårdeiere i Oslo

En rutine for snø og istapper bør være klar før det oppstår fare. Styret trenger å vite hvem som følger med, hvem som varsles og hvem som kan bestille hjelp. Da blir det enklere å reagere raskt når snø og is kan falle ned på områder der mennesker ferdes.

Hva sier Oslo kommune?

Oslo kommune beskriver gårdeiers plikter ved fare for snø- og isras mot offentlig sted: fare skal varsles straks, og taket skal ryddes snarest. Kommunen beskriver også fjerning av avvisere og opprydding etter ras. Se den oppdaterte veiledningen om gårdeiers plikter og miljøgebyr for de konkrete reglene og avgrensningene.

Varsling må følges opp med nødvendige tiltak. Et skilt alene er ikke en ferdig løsning på en vedvarende faresituasjon. Ved akutt fare må folk holdes unna området, og egnet fagpersonell kontaktes. Ikke still deg under taket for å vurdere eller fotografere istappene.

Lag en enkel beredskapsliste

• Kontaktperson: hvem i styret eller driftsorganisasjonen mottar meldinger?
• Bestillingsrett: hvem kan sette i gang nødvendige tiltak?
• Leverandør: hvem kontaktes, og hva er avtalt tilgjengelighet?
• Eiendomsoversikt: hvor ligger innganger, fortau, bakgårder og andre utsatte områder?
• Logg: hvordan registreres observasjoner, varsling, bestilling og utført arbeid?

Legg inn en stedfortreder, slik at rutinen fungerer når kontaktpersonen er på ferie. Sørg også for at beboere vet hvor de skal melde fra.

Avklar hva vinteravtalen faktisk dekker

Brøyting av gårdsplassen og rydding av tak er ulike oppgaver. En avtale om den ene tjenesten betyr ikke automatisk at den andre er inkludert. Be om tydelig beskrivelse av tilsyn, varsling, utrykning, tilkomst, sikring og opprydding.

Avklar hvordan leverandøren prioriterer hendelser, og hvilken responstid som faktisk er avtalt. Ikke baser intern beredskap på antakelser om at noen «alltid følger med». Dokumentasjon av utført arbeid bør kunne lagres sammen med styrets egen logg.

Takrydding krever faglig vurdering

Snø og is skal håndteres med hensyn til personer, takmaterialer og konstruksjon. Styret bør ikke sende beboere eller ufaglærte opp på taket. Arbeidstilsynet beskriver behovet for risikovurdering og sikring ved arbeid på tak.

Hvis det er bekymring for snølast, må byggets forutsetninger vurderes av kvalifiserte fagfolk. En bestemt snødybde er ikke en universell grense for alle tak; snøens egenskaper og konstruksjonen har betydning.

Undersøk gjentakende problemer

Kommer isen tilbake ved samme renne eller gesims, bør årsaken vurderes når forholdene tillater det. Vannavledning, beslag og bygningsmessige forhold kan være aktuelle kontrollpunkter. En takinspeksjon kan avklare behov for videre undersøkelser.

Se fjerning av snø og istapper for bistand, og guiden til vinteravtaler for rutiner på bakken.

Loggfør hendelsen og følg opp årsaken

Etter akutt håndtering bør styret samle plassering, værforhold, utført tiltak og eventuelle funn. Bruk samme kart eller fasadebilde ved neste hendelse. Gjentakelse på samme sted gir et grunnlag for nærmere undersøkelse.

Les også Hvorfor kommer istappene tilbake? Tak, varme og vannveier.

Ofte stilte spørsmål

Dekker en brøyteavtale også istapper?

Det må stå i avtalen. Takrydding og brøyting av utearealer er forskjellige leveranser og kan kreve ulike ressurser.

Er det nok å sette ut et varselskilt?

Varsling må følges opp med nødvendige tiltak. Oslo kommune beskriver både varsling og snarlig rydding ved fare for takras mot offentlig sted.

Kan vi bruke en fast snødybde som grense for rydding?

Ikke som en generell sikkerhetsgrense for alle bygg. Takets konstruksjon og snøens egenskaper må inngå i vurderingen.